Ha Ha Ha .... Sånn kan det gå....

Jeg fikk en telefon på jobben min forleden. Om jeg kunne skaffe 55 gaveposer med Bjørnekrem, kost og fille.
Jeg sa som sant var, at gaveposer har jeg ikke, bare kurver.
Men kunden ønsket gaveposer i stoff.
Hmm..... papir poser hadde vært det enkleste å få tak i men når kunden ville ha stoff, så skulle jeg fikse det.

Problemet var bare at jeg hadde bare
2 døgn på meg til å levere dette.
I og med at jeg elsker slike oppdrag, og er glad for slike henvendelser om at folk ønsker Bjørnekrem, satte jeg i gang å leite etter stoffposer. Men jeg fant ikke noen steder.

Da sendte jeg melding til vår kjære sydame på Salhus.
Kjære Eli, har du anlendning til å sy 55 skopussposer til i morgen?
Jeg fikk til svar at hun var da ikke
 SPEEDY CONSALES da... hehehe..

Så min mor og jeg fant ut av vi syr de selv her i Villaveien.
Hun fant silkestoffet som min mormor
 har brukt til gardiner her i Villaveien.
Sikkert veldig dyre, da min mormor var
svært opptatt av kvalitet.

Etter å ha klippet opp stoffet, begynte vi å sy.



 



Hele dagen gikk med til sying, og her kom en venninne av oss på besøk. Og hun ville gjerne være med å hjelpe til.
Så hun etikkerte skokremene og kostene.
Og klippet ut de små merkene som skulle strykes på posene.




Jeg syr og syr..... Mamma stryker på logoen...
Atlefaren setter strikket på plass i posene.
En lystig stemning rundt bordet i spisestuen.
Samtidig var vi veldig spent på om vi rakk å
bli ferdig til dagen etter.
Det tok sin tid nemlig, for symaskinen er ikke min beste venn....



Her blir logoen strøket på hver eneste pose.

Og så var vi klar til å putte inni innholdet.
Skokrem, kost, fille og selvsagt skopusstips.
 

Og slik ble de.
55 selvlagde poser med nytappet Bjørnekrem.
Jeg og min far klarte å levere dette til riktig klokkeslett.
Vi var så fornøyd, og glad.

MEN Så......hehe

Ringte kunden... Og hun ville ikke ha posene.
 De var ikke slik hun så for seg.
De kunne ikke brukes, da de var ikke så profft sydd.
 De varierte litt i størrelse, og de så hjemmelagde ut.
Ja ja... det var jo riktig det, og jeg måtte beklage så meget.
 Og jeg tilbydde meg å prøve å finne andre poser
 i papir eller plast.
Tilslutt fant kunden flotte plast poser,
og jeg hentet mine selvsydde poser hjem igjen.

Etter å ha tenkt meg litt om hva jeg skulle
bruke de "flotte" posene til, kom jeg på en ide.
Jeg gir de til Lungegården Buekorps.
Bergens eneste jentebuekorps.
Der går Malin som trommeslager og stortrives med det.
Og de pusser skoene regelmessig.

Så jenter... Malin tar med seg skopussposer til dere, som dere kan ta med hjem.

 

Flotte jenter som byen er så stolt av.
Og skoene må skinne med Bjørnekrem på 17 mai. ikke sant?

Skopussposene er sydd av Malin sin mamma,
Logo strøket på at mormor til Malin.
Bestefaren har tatt strikk i alle posene,
og venninnen til mamma har vært med å
 hjelpe til med klipping og etikering.
De nydelige stoffene er fra gardinene til oldemoren,
 som også bodde her i Villaveien nr 1.

Skopusstipsene er fra meg og skopussjentene i Bergen by.

Så lykke til med skopuss.
 

Lungegården buekorps tar med glede
imot flere jenter.
Her er Yasmin, min yngste datter 
som smiler stolt til meg.
 

Og Malin , min eldste datter, som har vært
 trofast buekorpsjente siden hun var 7 år.
Nå nærmer hun seg 18 år.
Hun lærer gjerne jentene å spille trommer.




Sånn kan det altså gå på jobben min.
 Ikke alltid det blir vellykket.
Men men... Vi prøvde så godt vi kunne.
Men sydamer skal vi ALDRI bli.
Og vi tar ikke flere syoppdrag.


Ideen om skopussposer er kjempegod,
 men da må vi finne en proff skredder.
Så vi tar gjerne imot tips.

Takk for du besøker bloggen min.
Velkommen igjen alle dere.

Smil fra Margareth, og syklubben :)