En vanlig dag på min jobb....

 

Hei. Nå skal dere få se hva vi gjør en helt vanlig dag på jobb. 1000 stk Nigra ovnsverte til en kunde skal leveres omgående, og her ser dere så koselig vi har det når pappa Atlefaren og jeg står og rører på ovnsverten... Og siden pappa ikke fant badehetten sin denne dagen, måtte han finne en plastpose som vi teipet fast rundt hodet... Min far pleier ofte å si.. : Det enkle er ofte det beste....

Ja det har han helt rett i.. 

 

Pappa er utdannet feier, så dette med å bli svart og skitten er ikke noe problem for han. Neida, han jodler og er glad for det han. Og mens min far blander og mixer den hemmelige oppskriften som er over 100 år, setter jeg opp tomme flasketuber som snart skal fylles med fersk ovnsverte.

Når temeraturen på sverten er helt riktig,
 blir de tappet med sogningen.
Ja den heter det, sogningen....
Jeg vet ikke hvorfor, men den
 har hvertfall hett det i alle år...
Og de er kjempegammel.
 Og som sagt, det enkle er ofte det beste.
Vi behandler sogningene med omhu,
 vi må ikke miste de i bakken,
da går de istykker.
Og vi har bare 4 stk igjen til
svertetapping.
Og som oftest er disse
 sogningene trofast og grei..
 

 

 

 Atlefaren er en dreven svertetapper.

Med stødig hånd tappes det 100 vis for dagen.

Min mor og jeg tapper også, og det er så

 koselig å stå der og røre litt i pannene,

og deretter tappe. Igjen og igjen....

Tolmodigheten lenge leve som

 blogge-Camilla sa forleden...

 

 

 



Etter noen timer blir de korket og bært ned i et annet lokale.
Der skal de etikkeres og pakkes.



Jeg printer ut etikettene på min
lille etikettmaskin som jeg har
 skrevet om mange ganger før.
Og ja, jeg elsker denne maskinen min.
 Jeg kaller den for min beste venn på jobb.

Og min far er såå fornøyd med
å være med på etiketten.
Ja for det var min ide. hehe...
Så når han reiser rundt i Norge
og besøker en fargehandler, må han
alltid skjekke om han finner ovnsverten
 i hyllene. Og som oftest finner han den.
Og da smiler han og ser på bildet av seg selv.
Jeg har en morsom og skjønn pappa.
 

Jeg og min mor er de raskeste til å etikkere.
Vi tar 3 stk i slengen kan man si..
Og her går det unna. Mamma og jeg sitter i
Lille Bebel-huset, og skravler ivei, mens etikettmaskinen
 printer ut, og vi etikkerer i timevis.

Utenpå dusineskene blir de merket med etiketter.
Så er de klar for levering. Og ut i butikkene i hele Norge, og faktisk litt i Sverige og.
Klar for å pusse ovnene til folk i alles hjem.
 

Takk for du fulgte med på når vi lager ovnsverte.
Tilslutt har jeg et bilde av oss når vi tapper sverten en kald vinterdag for noen år siden. hehe..
en konsentrert svartepergjeng...





 

Vi tapper også sverte i boxer, og inlegget
om den dagen kan dere se HER



Vi ønsker alle en glad og koselig uke.
Beste hilsen fra Svarteperene på Bebel.