i en landsby i Libanon

Her står jeg, i en landsby i Libanon.
Rett bak meg er grensen til Syria, og på andre siden er Israel.
Dette var spennende kan du tro.

Og nedenfor grenseområdene er en landsby.
En vakker landsby som min kjære har hatt sine barndomsår, for familien hadde landsted her som de besøkte i sommrene.
Her viste han meg hva han gjorde på. Hvor han spilte fotball og hvor de bodde.

Velkommen å se...

Her er min kjære sammen med sin far.
På deres egen eiendom.
Et koselig hus med en liten hage. I hagen er et  mandel tre, granatepletre, druetre og hasselnøtt tre.
Og fikentre.
Det er vintersesong der nede så trærene var ikke grønn, men det var flott alikevel, og jeg kan dessuten se for meg så vakkert det er når trærene er i blomst... 

Og her er fra en tomt som familien eier.
Her vokste vill-løk

I et nabohus og foreldrene til min svigerinne var det et stoort hasselnøtt tre. Og her står det noe om dette treet på arabisk

Et flott bilde av nøttene

Treet er over 400 år gammelt. og jeg ble så fasinert av det. Et tre med masse historie.
Familien som bodde der, var så koselige og gjestfrie, og etter å ha hørt historier om gamledager, gikk de ut å plukket masse hasselnøtter til meg som jeg tok med meg hjem.
Jeg samler alltid på naturting når jeg er på reiser.
Sand, steiner, kongler osv.. Et lite minne fra hvert sted. 

Inngangspartiet med grønne planter utenfor.
Dette er slike planter vi i Norge bruker å ha inne.

Inne her ble vi godt tatt imot.
Vi fikk servert frukt og te.
Og masse glade mennesker som lurte på hvordan det var i Norge.
Hva som var forskjellen på Norge og Libanon.
Vanskelig spørsmål synes jeg.
Jeg måtte tenke lenge på det.
Men etter å ha tenkt litt synes jeg forskjellen er husene, klærene, maten, interiøret.
Menneskene er de samme synes jeg.
Mammaen min og mamma til Firo feks, er like vennlige, kjærlige, morsomme og selvstendige.
Mødre er mødre, uansett hvor i verden vi bor. 

Moren som bodde her, var glad i blomster, akkurat som jeg.
Det til venstre er Magnoliatre

Og her er årets første knopp ;)

Hvilke blomst er dette da??
Hihihi.... dette er et vanlig syn i landsbyen.
Lurt sant ?

Her var vi visst tilbake til hagen til Firo.
Granateple-tre med et inntørket eple på.
Jeg har aldri sett et slikt tre før på ordentlig.

 Firo klatret opp i treet og hentet det til meg.
Det er også kommet hjem til vår stue.
Nå ligger det på et lysfat sammen med hasselnøttene
Jeg tenker på disse gode minnene når jeg ser på fatet.

På vei opp til landsbyen var det vakter overalt. Og her fikk jeg lov å ta bilder av noen.
Det syns jeg var stas. Og spennende... :)

Her nyter vi det vakkre landskapet, høyt oppå fjellet.
Frisk luft, og stille....

Far og sønn

Siden det er mange år siden mannen min har vært i Libanon, var det stor stas å komme hjem til landsbyen.
  Familie og venner, og ALLE ville hilse på.. Det var masse gjensynsglede og klemmer denne dagen ja.
Og for meg var det stort å hilse på familien hans, som jeg bare har hørt så masse om.
Gamle tanter og onkler, fettre og kusiner bor her fast, og jeg som elsker å se hvordan folk bor og tenker, var det såå spennede å høre da de fortalte meg hvordan deres hverdag var. 

Jeg sitter her og tenker på alle de koselige menneskene her.
De 2 skjønne søstrene og deres snille mor.
Barnebarna som lekte utenfor.
Den gode maten de serverte oss.
Bønnegryte, salater, ris med deilige krydderurter i.
Nanbrød som smakte himmelsk godt.
Og selvsagt arabisk kaffe eller te.

Og da vi gikk fra disse søstrene fikk jeg med meg hjem et par tøffler til hver av mine døtre.

Her står vi inne i et hus som er under oppussing.
Og her ser jeg ut på landsbyen og solen har begynt å gå ned.

Solen gir fra seg en vakker farge over byen. En varm rødlig farge

Og oppå taket på et hus står jeg og ser utover solnedgangen.
Masse nye intrykk fra denne dagen.
Jeg tenker på at jeg er så utrolig heldig å få oppleve dette landet sammen med min kjære som jeg elsker så høyt.
Og vi er blitt enda mer knyttet til hverandre etter denne turen.
En uke var ikke nok, her bør man være i 1. mnd for å få med seg mest mulig.
Men vi kommer nok tilbake hit, det har vi lovet for hverandre.
Jeg sender mange klemmer ned til familiene hans.
Jeg ser på månen her i Norge.
Og den samme månen ser de på der nede.
Egentlig er vi ikke langt unna hverandre.....

Jeg takker for alle som er innom min blogg, tusen takk for skjønne kommentarer og nye følgere.
Velkommen til dere.
Jeg vil si at jeg storkoser meg med bloggen min.
Å få dele mine gleder med dere, er dobbel glede


Klem fra Margareth  .