Yasmin forteller og viser oss en dag på Bebel

Hei alle bloggevennene til mamma :)
Jeg heter Yasmin og er 8 år.
Jeg er datteren til mamma Margareth
som blogger om meg og huset vårt.
Idag har jeg vært med mamma på jobb,
for jeg må lære meg å lage alt det som
 mamma og bestefar lager.
For når jeg blir stor skal jeg og storesøsteren
 min Malin, og mine kusiner Cassandra
 og Carina jobbe på Bebel fabrikken vår,
og da skal vi 4 være sjefene og bestemme. 

Når vi lager Nigra ovsnverte må vi først
 legge utover små flasker.
Mamma sier det må ligge 10 stk den ene veien
og 10 stk den andre veien.
Da blir det 100 tilsammen.
Og så må vi legge utover mange 100 stk.
Jeg tror det var 2000 stk. og det er sååå masse
 at jeg orket ikke å telle det.
Det er gøy å gjøre dette og mens jeg
 og mamma gjorde det, tok bestefar
på seg en rar badehette på hodet og
 laget ovnsverten i en stor panne.

Varm voks som skal blandes med sot og grafitt.
Dette har bestefar gjort millioner av ganger. 

Her må jeg kjenne litt om den begynner
å få passelig temperatur.
Den skal ikke være for varm nemlig,
 da skiller den seg.
Dette er litt av hemmeligheten så jeg får
ikke lov å si noe mer...
Men jeg synes det er gøy å røre i panna,
 og det lukter godt og litt rart.

Nå skal sverten fylles i flaskene,
og det fikk jeg ikke lov å gjøre.
 Jeg er for liten, og må vente til jeg
blir 12 år sa bestefar.
Så da visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre.
Men da kom mormor og hun og jeg
 gikk på butikken og kjøpte bolle
 for jeg hadde vært så flink å jobbe.

Mamma og bestefar tappet alle flaskene
så panna ble helt tom.
Imorgen skal vi gjøre det samme igjen.

Etterpå går vi ned på kontoret til mamma
og der printer hun ut etiketter som vi skal
 klistre på flaskene.
Før sa jeg klistremerker, men her på Bebel
sier vi etiketter.
Og på etiketten er det bilde av min
bestefar som lager ovnsverten.
Det syns han er kult. he he ...
og han viser det til alle som kommer innom...

Her sitter han og etikkerer og da mamma
skulle ta bilde av han, fikk han ikke til å
smile til kamera
Mamma og mormor lo av dette bildet
og sa han lignet på han gamle koselige mannen
 i  Jul i Skomakergata.

Vi bruker lang tid på å etikkere alle de
1000 flaskene.
Men vi sitter sammen i en ring, mamma ,
mormor, bestefar og jeg.
Og så prater vi og snakker om alt mulig rart.
Og når jeg ikke vil hjelpe mer ,
så tegner jeg heller istedet.
Jeg liker å tegne og male og mamma har
hengt de i utstillingsvinduet her for hun
 syns de er så fine.
Hun sier hun skal vise de her en dag på bloggen.

Mamma og jeg tok plastikk rundt og rundt
denne pallen, til mamma ble helt svimmel...
Jeg ble ikke svimmel, jeg syns det var gøy
å gå rundt og rundt og jeg ville vi skulle
 gjøre det litt mer.
Men mamma sa vi var ferdig nå,
og så må vi henge på merkelapper utenpå.
Jeg laget en liten lapp som står
Bebel fabrikker på, så da vet de hvem det er fra.

Lastebilmannen kom og hentet pallen idag,
og imorgen sender vi flere paller med Bebelvarer.
Jeg liker å være med på jobben, for
 jeg er jo 5. generasjon Bebel.
Generasjon er et vanskelig ord og jeg
klarer ikke å si det helt, men jeg klarer nesten.
Og jeg vet egentlig ikke hva det betyr..
Men mamma sier at jeg må være stolt av det.


Klem fra Bjørne-Yasmin  8 år.