Nå er vi kommet i vårt nye hjem...

ÅÅÅå som vi har gledet oss til å få vårt eget hjem.
Malin , Yasmin og meg har nå flyttet til Espeland,
 her som jeg er oppvokst med mine foreldre.
Nå bor de helt alene i Villaveien ( stakkar) hihi...
Jeg tror de syns det er litt deilig og.
Men de kommer til oss på Espeland nesten hver dag,
 for jeg bor jo i Bebel huset som vi jobber i.

Her skinner sola idag og jeg koser meg med å
pynte og lage vårt nye hjem for oss.
Tar litt etter litt.
Men badet er helt ferdig og klar til bruk.
Så idag viser jeg bilder fra det.
Her kommer et billedras...

Led light bak speilet gir en fin effekt

I denne kroken har jeg lagt opp til at
vi kan ha hjørneboblebadekar.
Men akkurat nå vil vi ikke ha det.
Vi trenger skap og skuffeplass
 når vi er 3 jenter.
Vi får se om noen år viss vi bygger
 på huset litt. 

Vi har et varmt og deilig bad.
Og med vaskemasin på badet er det en
 drøm å vaske klær.
Så godt å slippe å gå ned i vaskekjelleren..
Glassdør foran dusjen skulle jeg hatt...
Har ikke fått tak i det enda. 

En liten titt inn i stuen...
Skal vise den en annen dag.

Hihi... Yasmin dusjer for aller første
gang her i denne dusjen.

Roser og duftelys på badet må man ha... Alltid. Ikke sant?
Mmm lukter så godt...

Takk for dere besøkte min lille blogg.
Jeg er takknemlig for hver eneste hilsen fra dere
 bloggvenninner.
Jeg er så skamfull for jeg har ikke hatt tid å kommentere,
for tiden strekker ikke til midt i flytting.
Men vit at jeg tenker masse på dere, og følger med.
Og snart når ting er på plass har jeg masse ledige
 lange kvelder som jeg skal kose meg bloggene deres.
Guriland som eg gleder meg til det...

 

Bebel 100 år for 8 år siden....

Gode gamle trofaste Bebel Fabrikker, er 108 år idag.
Og jeg er så stolt over mine forfedre  og mine foreldre som har drevet fabrikken 
så bra at vi i år kan feire enda en bursdag.
Jeg er 4. generasjon, og har fått god opplæring siden jeg var liten jente.
Jeg elsket å være med min far og bestefar på jobb. Det luktet så godt på fabrikken, som den gang var i Industrihuset på Møhlenpris.
Ikke langt fra Villaveien som min bestefar bodde i da.
Det var svarte store gryter, blikkbokser som klirret, gamle sorte maskiner som durte.
Masse menn i blå uniformer som jobbet der. Ingen damer på den tiden.
En gammel telefon hang på veggen og når det ringte så klirret det i hele fabrikken.
Min bestefar tok alltid telefonen og sa: Bebel fabrikker værsegod...
Han tok imot bestillinger og takket så meget for ordren.
Så så skrev han masse på sin gamle skrivemaskin, som også jeg elsket å bruke når jeg var der.


Min lillebror var også med på fabrikken, og her fant han et bilde som er tatt av han og pappa da han var ca 3 år.
Så søtt bilde synes jeg.
Og dere ser Ovnsverte , ovnskitt og Prelle tøyinpregnering i bakrunnen der.

Men nå vil jeg fortelle om Bebels 100 års jubileum som var i 2005
Mine foreldre sitt jubelår... ja på mange måter.
Det var på den tiden da " alle " malte over sine furuvegger og furumøbler, og kvistlakket med Bebels Sirius Kvistlakk.
De laget kvistlakk hele tiden, hver eneste dag. Palle etter palle.
En svært god tid for oss på Bebel.

Samme år giftet jeg meg, etter å ha født lille Yasmin på lillenyttårsaften 2004.
Vi dro på bryllupsreise til familien hans i Iran, en fantastisk flott opplevelse. 

Min bror giftet seg med sin Jessenia, og lille Cassandra ble unnfanget det året. 

Så man kan si at året 2005 var et innholdsrikt år.

Men nå tilbake til jubileumet.

Utenfor lokalet var Vågens buekorps som trommet inn gjestene.
Lille Malin var den gang en liten soldat. Her sammen med venninnen Anna.
Malin som også engasjerte seg i Bebels jubileum, sendte brev til politimesteren Rolf B. Wegner om han ville komme å feire med oss?
For de 2 har nemlig brevvekslet sammen da hun var liten. hehe..
Han var alltid å besøkte oss i Bjørneboden da vi pusset sko. Mamma, meg og lille Malin.
Han pusset aldri skoene sine hos oss, da han hadde en skopusser hjemme sa han....Kona hans. ha ha....
Og så ville han at jeg skulle gifte meg med sønnen hans. Men han er litt kriminell så jeg måtte være forsiktig...
... Hehe en vittig mann han.
Wegner svarte på Malin sin invitasjon, takket så masse og ønsket lykke til. Men han kunne dessverre ikke komme, men han lovet å komme i 200 års jubileet vårt. hahahah...
Men vi hadde masse gjester allikevel.
Kunder, venner, kolleger og familie.

Her blir mamma overrekkt blomster og en flott vase fra ordføreren  

Bergens store sjarmør Ove Thue underholdt med sang for oss. 

Og mamma ville takke og si noen ord til
disse flotte viktige vennene for mine foreldre og Bebel.
Veldig flotte karer dette her.
Han som står bak mamma er 2. generasjon Flatabø sko,
som har vært skokremkunde i sikkert 100 år.
Nå er det 3. generasjon Ingrid som kjøper skokrem av meg. 

Vi hadde bestilt flotte kaker av konditoriet som var i
 samme bygg som Bebel.
Lotte som laget dem storkoste seg med
 pyntingen har hun sagt i ettertid. 

Det var mamma som lagde istand 100 års jubileet,
 som ble en svært flott og minnerik dag.
Bebel fabrikker ble hedret på en fin og rørende måte.
Avisen kom og tok masse bilder, bl annet disse
jeg har brukt i dette innlegget.
De er tatt av journalist Tove Guldbrandsen i BA
som har fulgt Bebel i mange år.

Bordene ble pyntet med Myke-Jens
flasker med blå konditorvann, og Gerbera oppi.

En koselig annonse vi hadde i avisene noen dager før jubileet.
Mine foreldre er mine forbilder også.
Jeg beundrer dem for de holder sammen i tykt og tynt.
De bor sammen og jobber sammen. Reiser på hytten sammen.
Ja de er nesten alltid sammen.
Gaven fra meg og min bror til dem den dagen??
Jo selvfølgelig en tandemsykkel. hehehe
Pappa sitter foran og styrer og mamma sitter bak, og de trør sammen ut på livets landevei.



GRATULERER MED DAGEN BEBEL.
108 år idag.

Jeg gjør så godt jeg kan så vi kan bli mange mange år til.
Kanskje kommer 5. generasjonene til å overta en dag. ?

Klem fra Margareth 

Ønsker dere en fin 17 mai...

Idag har jeg fått plantet litt utenfor Bebel-huset.
Det er så deilig vær idag, og jammen skal vi visst
få fint vær i hele pinsehelgen har jeg hørt.
Jeg må skynde meg idag, for jeg skal bake kaker
 til skolen til Yasmin  imorgen.
Og så må jeg stryke bunadskjorter,
 buekorpsuniformer , og pusse sko osv...
Ja hvem har det ikke travelt på denne dagen.

Det er  Malin som har kameraet mitt for tiden.
 Hun tar bilder av buekorpsene i Bergen.
Så derfor må jeg bruke mitt mobilkamera...

Nå er det ikke lenge til vi flytter og jeg
 gleder meg stort til å ta nye interiørbilder
fra vårt nye hjem.
Men mitt gode kamera..:)

Yasmin har laget en kalender med full nedtelling.
hehe... idag 4 dager igjen.

Husker dere de fiasko-posene vi sydde
 for ikke så lenge siden?
Jeg fikk alle i retur siden de så så
hjemmesydde ut. hehe
Nå har vi fylt de opp igjen med Bjørnekrem
og kost, fille og skopusstips og jentene
 mine tok de med seg på buekorpset sitt igår.
De delte de ut til alle jentene der i
Lungegaarden Buekorps.
Så da skal alle få fine og blanke sko på 17 mai.
Både uniformsko og bunadsko.

Jeg tok et bilde av gjengen ut av vinduet
da jeg ventet på grønt lys.
De var så skjønne her synes jeg.
Glade og spente. :)

Ønsker alle sammen en fin 17 mai.
Fra Margareth
 (som heier på Margaret i kveld....)

Her flytter vi...

Hei :)
Her er huset vårt som vi flytter til om ikke lenge.
Mitt Lille Bebel Hus ligger på Espeland i Arna.
Her vi har fabrikken vår Bebel Fabrikker.

Jeg er født og oppvokst her i gaten. Og i dette huset var det en leke og sportsbutikk som jeg elsket å gå inn i å se.
Og så så jeg alltid inn i utstillingsvinduene og drømte meg bort i alle de fine tingene som de selgte der.

Jeg husker jeg tenkte at jeg ville bo der når jeg ble stor.
Hehe er det ikke morsomt....
Jeg og Malin bodde her når hun var liten i noen år.
Men så fant jeg meg en kjæreste og vi flyttet til mine foreldre i Villaveien og så kom lille Yasmin til verden.

Men nå er vi altså klar for å flytte hit igjen.
Jeg og mine jenter.
I mitt lille hus. Som jeg har Bebel kontor i 1. etasje.
Men nå har kontoret mitt krympet og blitt halvparten så stort, for nå pusser vi opp sånn at vi får en flott TV stue til Malin.
Så dagens inlegg er om hva vi har gjort denne uken.
Bildene er tatt med min mobil og er ikke den beste kvalitet.


 

Her blir en skillevegg satt opp, og Malin skal få fint rom.
 Vegg i vegg med mitt kontor og lille trykkeri.

Etter å hatt en anbudsrunde fant jeg ut at jeg
ville bruke Pavel til å gjøre jobben her i huset.
Han er en veldig flink snekker, og er nøyaktig og veldig flink.
Han er opprinnelig fra Romania, men har bodd i Norge i mange år, og snakker perfekt Norsk.
Jeg kan trygt anbefale Pavel til snekkeroppdrag.
 

i går var det skolefri, og Yasmin var med meg på jobb.
Og så måtte vi en tur ned til
 Byggeriet og kjøpe gulv til Malin sitt rom.
Her sitter hun fornøyd på trallen som Beste kjører.
 



Og når jeg gikk hjem fra jobb i går så det slik ut.
 Lyse panelvegger som er enkelt å sette opp.
 Og nytt fint gulv.
 



Og så var vi på IKAE og handlet inn nytt utstyr til kjøkkenet. Og siden Malin er kokken i familin, var det hun som fikk velge panner, sleiver osv... Hun gikk helt amok kan man si. hihi...
Yasmin fikk ikke velge så mye denne dagen. Men hun ville absolutt ha sånne som man kan ta saft i og fryse de så blir det til ispinner. Og en pakke sugerør. Det ville hun ha... hehe
Og så falt vi for denne svære sofaen som har plass til masse venner og familie.
Så den kjøpte vi og.
 



Og alt sammen fikk vi vi heldigvis plass til i Bjørnekrembilen vår.
Hele sofaen og alt det andre. Bilen var smikkfull.
Jeg og jentene mine klarte å løfte og få alt inni.
 Med litt hjelp fra en hyggelig mann som gikk forbi.
Takk til han:)

 



Og så må jeg si vi gleder oss stort til å flytte nå.
Vil bare vise litt av badet vårt
 som er ganske nyoppusset.
 

Huset vårt er lite og koselig.
Men vi kommer nok til å være mye i
Villaveien og med familien vår.

Ønsker alle en fin helg.
Nå skal jentene mine ut å marsjere
 i buekorpset (i regnet... :( )


Tjohei fra Margareth

Ha Ha Ha .... Sånn kan det gå....

Jeg fikk en telefon på jobben min forleden. Om jeg kunne skaffe 55 gaveposer med Bjørnekrem, kost og fille.
Jeg sa som sant var, at gaveposer har jeg ikke, bare kurver.
Men kunden ønsket gaveposer i stoff.
Hmm..... papir poser hadde vært det enkleste å få tak i men når kunden ville ha stoff, så skulle jeg fikse det.

Problemet var bare at jeg hadde bare
2 døgn på meg til å levere dette.
I og med at jeg elsker slike oppdrag, og er glad for slike henvendelser om at folk ønsker Bjørnekrem, satte jeg i gang å leite etter stoffposer. Men jeg fant ikke noen steder.

Da sendte jeg melding til vår kjære sydame på Salhus.
Kjære Eli, har du anlendning til å sy 55 skopussposer til i morgen?
Jeg fikk til svar at hun var da ikke
 SPEEDY CONSALES da... hehehe..

Så min mor og jeg fant ut av vi syr de selv her i Villaveien.
Hun fant silkestoffet som min mormor
 har brukt til gardiner her i Villaveien.
Sikkert veldig dyre, da min mormor var
svært opptatt av kvalitet.

Etter å ha klippet opp stoffet, begynte vi å sy.



 



Hele dagen gikk med til sying, og her kom en venninne av oss på besøk. Og hun ville gjerne være med å hjelpe til.
Så hun etikkerte skokremene og kostene.
Og klippet ut de små merkene som skulle strykes på posene.




Jeg syr og syr..... Mamma stryker på logoen...
Atlefaren setter strikket på plass i posene.
En lystig stemning rundt bordet i spisestuen.
Samtidig var vi veldig spent på om vi rakk å
bli ferdig til dagen etter.
Det tok sin tid nemlig, for symaskinen er ikke min beste venn....



Her blir logoen strøket på hver eneste pose.

Og så var vi klar til å putte inni innholdet.
Skokrem, kost, fille og selvsagt skopusstips.
 

Og slik ble de.
55 selvlagde poser med nytappet Bjørnekrem.
Jeg og min far klarte å levere dette til riktig klokkeslett.
Vi var så fornøyd, og glad.

MEN Så......hehe

Ringte kunden... Og hun ville ikke ha posene.
 De var ikke slik hun så for seg.
De kunne ikke brukes, da de var ikke så profft sydd.
 De varierte litt i størrelse, og de så hjemmelagde ut.
Ja ja... det var jo riktig det, og jeg måtte beklage så meget.
 Og jeg tilbydde meg å prøve å finne andre poser
 i papir eller plast.
Tilslutt fant kunden flotte plast poser,
og jeg hentet mine selvsydde poser hjem igjen.

Etter å ha tenkt meg litt om hva jeg skulle
bruke de "flotte" posene til, kom jeg på en ide.
Jeg gir de til Lungegården Buekorps.
Bergens eneste jentebuekorps.
Der går Malin som trommeslager og stortrives med det.
Og de pusser skoene regelmessig.

Så jenter... Malin tar med seg skopussposer til dere, som dere kan ta med hjem.

 

Flotte jenter som byen er så stolt av.
Og skoene må skinne med Bjørnekrem på 17 mai. ikke sant?

Skopussposene er sydd av Malin sin mamma,
Logo strøket på at mormor til Malin.
Bestefaren har tatt strikk i alle posene,
og venninnen til mamma har vært med å
 hjelpe til med klipping og etikering.
De nydelige stoffene er fra gardinene til oldemoren,
 som også bodde her i Villaveien nr 1.

Skopusstipsene er fra meg og skopussjentene i Bergen by.

Så lykke til med skopuss.
 

Lungegården buekorps tar med glede
imot flere jenter.
Her er Yasmin, min yngste datter 
som smiler stolt til meg.
 

Og Malin , min eldste datter, som har vært
 trofast buekorpsjente siden hun var 7 år.
Nå nærmer hun seg 18 år.
Hun lærer gjerne jentene å spille trommer.




Sånn kan det altså gå på jobben min.
 Ikke alltid det blir vellykket.
Men men... Vi prøvde så godt vi kunne.
Men sydamer skal vi ALDRI bli.
Og vi tar ikke flere syoppdrag.


Ideen om skopussposer er kjempegod,
 men da må vi finne en proff skredder.
Så vi tar gjerne imot tips.

Takk for du besøker bloggen min.
Velkommen igjen alle dere.

Smil fra Margareth, og syklubben :)