Da mamma traff pappa....

Sett dere godt tilrette, les om da mamma var ung, og hadde mange beundrere. Og da mamma traff pappa. Og nyt bildene...hehe.....

Idag skriver mamma Turid på bloggen her. 

Her kommer storyen om meg og Atlefaren.
Jeg starter med å fortelle litt om tiden før, for det har litt med historikken .
Min gode venninde Inger og jeg fikk sommerjobb i På Gudvangen Hotell sommeren 1969, vi var akkurat fyllt 18 år og stortrivdes fra første stund selv om vi lo litt da vi gikk av bussen og så oss om etter et hotell. Vi fant det  og lo litt for det var
bare et vanlig hus. Vi jobbet fra 6 om morgen til 21 hver eneste dag. Etter en ukes tid ville vi ut om kveldene for å se hva vi kunne oppleve og det eneste stedet var på kaien, der båten Innvik lå hver natt. Vi hadde ikke vært der i mange minutter før hele mannskapet sto og innviterte oss ombord.Greit sa vi og fikk en omvisning og etterpå inn i lugaren til to av de tøffeste. Den aller tøffeste av de to var billetøren og han gjorde kur til meg med en gang, og dekksgutten til Inger.
De tok på de mest romantiske platene og musikken til Skeeter Davis og da  satte følelser i gang, Billetøren var stor og sterk og sa de vakreste ordene inn i øret på meg, jeg hadde hatt noen kjærester før, men denne her overgikk de andre.Slik var det noen kvelder, så skulle det være dans i Hauksvær og vi ble bedt til å være med der. Om dagene før dansen kom det mange unge gutter fra området ned til hotellet og alle ville ha oss med på dansen. Billetøren og meg var ikke blitt kjærester da, men noe var på gang. Han ordnet med bil og sjåfør og hentet oss, og da jeg satt meg inn i bilen la han armen rundt meg og sa at jeg skulle være den eneste jenten hans, han skulle kutte ut alle de andre. Hm hmm tenkte jeg,  han var kanskje innbilsk. På dansen ble vi budt opp av alle disse andre karene og Billetøren og Dekksgutten gikk inn i kraftige slosskamper så meg og Inger løp ut og grep fatt i en kar med bil og ba han kjøre oss tilbake til hotellet, og det gjorde han. Billetøren og Dekksgutten ble helt forskrekket for vi var vekk.
Billettøren måtte reise heim til gården sin fordi han måtte være med i slotten. Det ble et tårefyllt farvell sålenge, og vi da blitt et par. Jeg fikk lange brev fra han hver eneste dag, lange romantiske brev på 16 til 20 tettskrevne sider.Så kom det to karer fra Gjøvik og de bodde i telt på campingen. Den ene var Lærer den andre var Student. De spilte gitar og sang om kveldene og vi gikk bort og sang med. Læreren kunne jodle og de var vittige gøyale karer. Læreren ble forelsket i Inger, studenten i meg. Vi kysset, jeg ble litt forskrekket over meg selv, jeg kunne jo ikke ha to kjærester. Studenten overøste meg med sin kjærlighet til meg og sang fine sanger til meg. Jeg ble forelsket i han og. Men jeg måtte velge .Jeg sa til studenten at jeg var usikker på hvem jeg kom til å velge, og han skulle få et svar.
 Billetøren kom tilbake og da han kom mot meg på kaien stoppet jeg hans omfavnelse og sa at jeg hadde truffet en annen. Følte det på meg, du svarte ikke på brevene mine, sa han og tok frem en gaveeske til meg. Værsågod, den er til deg, og du vet jo at det er meg du vil velge. Jeg åpnet esken og der lå det et nyyydelig søvarmbånd. Jeg så på han, og ja han var en stasmann, så jeg valgte han. Men, jeg må gå og si det til Studenten med en gang. Det samme gjalt for Inger, hun valgte Dekksgutten tilbake. Så gikk vi til Campingen og de to karene fra Gjøvik var ifra seg av spenning. Beklager , vi valgte de andre. Karene slangte seg ned på luftmadrassene sine gråt åpentlys. Guri meg skulle heller tatt han da,det nyttet hvist ikke å trøste, og vi gikk Fergen , til våre kjærester, Billetøren og Dekksgutten.
Morgenen etter kom kokken mot oss med et brev mens hun tørket tårene, ååå disse karene fra Gjøvik hadde skrevet en sang til oss og hadde reist med første ferge tilbake til Gjøvik. Da Inger og jeg leste sangen måtte vi bruke hver vårt putetrekk for alle tårene  for denne sangen som het The Sad Night Of The Neiths. Den triste dagen den. 9 august..
Sommeren gikk fort og det ble høst. Billetøren og jeg var kjærester, men så var han utro den tosken, trodde kanskje ikke jeg skulle få vite det. Jeg slo opp på flekken og det ble veldig dramatisk da vi dro. Billetøren løp etter toget og skrek at han aldri kom til å gi seg, ikke før han så vielsespapirene mine. Kan igrunn skrive en hel bok om alt det.

Inger og jeg flyttet opp i 3. etg her i Villaveien, en stor og romslig hybel, delt kjøkken og bad med to andre.
Vi ble etter hvert 4 jenter som bodde på det rommet, og hver dag kom det et brev eller gaver fra Billetøren. Så fikk vi nye venner, nye kjærester. Vi gikk aldri ut på restauranter eller danser, vi gikk på Cafe eller noen hentet oss i bil og reiste til Flesland og ba oss på middag. Flere og flere gutter kom til oss på hybelen. Og studenten fra Gjøvik sendte meg frierbrev, han visste det var slutt med billetøren. Ja det var mange baller i luften. En kveld var det drosjestreik og vi 4 jentene bestemte oss at NU tar vi en tur til byn. Guttene ble helt forskrekket og ville være med, nei sa vi, vi går alene. Det var en kald januardag og året var gått over til 1970. Vi tullet og tøyset rundt i gaten og danset Yenka rundt Stender huset. Pga drosjestreiken var  det mange som ragget rundt og kjørte folk hjem. Noen spurte om vi ville sitte på med de en tur. Jenny og jeg sa ja og vi fikk en fin kjøretur. De kjørte oss pent hjem igjen og ville være med opp. Niks, nu var det natt, så takk for i kveld. Da vi kom opp på hybelen var Inger og den 4. jenten kommt, og de hadde med seg 2 karer, den ene en stor kraftig en , den andre var liten og tynn og det var Atle. Atle halvt lå og satt på den lave røde skinnsofanen ikledd en rosa blondeskjorte og hoftebukser, og da han hilste på meg sa han noe som jeg ikke tør skrive her, jeg ble veldig paff. Syns han var utrolig feminin og arrogant. Dagen etter kjørte en av guttene, Trond oss en tur, han ville snakke med meg. På den turen sa han at han elsket meg, og leverte et brev, og det var et frierbrev . Jeg kunne ikke svare, hadde vondt av han. Inger sa at vi måtte hjem til kl 16, hun hadde en avtale med han Atle. Nei drit i han, sa jeg, vil du virkelig møte den feminine frekke typen?   Joo hun syns han var grei.Og Trond kjørte oss hjem igjen. Utenfor døren sto det en stor gjeng av gutter, alle vennene våre. De hadde samlet seg, hadde hørt at vi hadde vært på byn og at to nye var kommet . Jeg var blitt kjæreste med Steiner for litt siden, en veldig flott fyr, han var sterkt bekymret at jeg hadde sittet på med helt ukjente fyrer, og mente at han og noen til måtte overnatte hos oss for å passe på .De advarte mot de to nye fyrene Atle og den andre, de var beryktede kvinnejegere og det var ikke måte på, Atle han kom han, og vi åpnet døren og Steiner nektet han å komme inn. Jeg må jo få lov å forklare meg sa Atle, og det var jeg enig i og lot han komme. Han skjønte ingenting og vi valgte å tro ham. Da vi 4 jenten sa vi ville sove nu, ville alle være der å passe på oss. Det ble ikke noe mer mellom Inger og Atle, men Atle fortsatte å komme. den tredje natten var det en jeg ikke husker navnet på som sa at han skulle sitte i min seng og passe på meg, men da sa Atle. Nei det skal jeg gjøre. Dagen etter spurte han om jeg kjente kusinen hans Linda som bodde rett nedenfor, ja Linda har jeg kjent hele mitt liv, så da var liksom  veldig lett å snakke videre. Atle spurte meg om jeg ville være med på en biltur, jeg sa ja og vi kjørte en tur til et vennepar av Atle i Fyllingsdalen. De hadde et veldig flott hjem, og jeg bemerket de flotte pyntegjenstandene i stuen. Da sa hun damen, ja kanskje dere to snart sitter i deres egen stue. Da søkk det i magen min. Guuri, det kommer til å skje. Da vi kom tilbake på hybelen satt det en hel haug av venner og kjærester. Atle ba om jeg kunne komme ut i gangen, han ville snakke om noe. Vel jeg gikk ut, han tok noen steg opp i trappen som går til Tørkeloftet så spurte han meg: Kan vi være kjærester? han var nesegrus forelsket. Velg meg velg meg, vær så snill. Jeg sa ikke noe, bare hoppet rundt halsen på han og vi omfavnet hverandre, så sa jeg ja, velger deg. Vi gikk inn til andre og fortalte det. Da reiste nærsagt alle karene seg og gikk, de  var rasende helst på Steinar sine vegne, og Trond ble også sint. De gikk.
Da Atle skulle kjøre igjen startet ikke bilen, de forsmådde frierne hadd løsnet pluggene. Da ble jeg rasende og gikk ned på jobben til Steinar og ba han bli med utenfor, jeg skulle svinebanke han. Han ble helt paff og helt rød i fjeset. Han innrømmet at det var de som hadde gjort det, men ønsket ikke å gå ut og sloss med meg. Han ba om unnskyldning, og forklarte at han ble så sjalu, men om jeg ville være med Atle skulle han respektere det.
Så kom det frierbrev i posten fra Studenten fra Gjøvik, alt var klappet og klart til at jeg kunne flytte inn til han. Og morens hans var enig, og gledet seg til det.  Guuri, dette kunne jeg ikke en gang svare på. Glemte det fordi Atle og jeg var bare helt tussete forelsket, vi skulket jobben, Atle klarte ikke låse opp døren for han klarte ikke slippe meg ett sekund. Det var helt uvanlig at kjærester overnattet hos hverandre, så Atle parkerte i bakken ned mot Møllenpris og om morgenen starten han den ikke, den gled ned i fri gir, så startet han den så langt nede at ikke mine foreldre hørte det. Men vi var uadskillige. Etter 7 dager gikk Atle på kne med en busk i hånden. Mine 3 venninder var til stede. Atle sa: vil dere være mine vitne når jeg spør deg Turid. Vil du gifte deg med med. Jeg sa ja. 

Jeg visste at jeg måtte ha mine forreldres velsignelse, så jeg gikk ned til min mor i 1 etasje, og fortalte om frieriet. Kem er Atle, og hvor lenge har du kjent han, ville min mor vite. Han er kjæresten min og jeg har kjent han i en uke. Men jeg vil gifte meg med han. Syns det var i det tidligste laget, så jeg syns du bør vente litt.

jaja, vente litt med å forlove oss kunne vi, men den brusende forelskelsen ventet ikke. Jeg lagde god mat til Atle hver dag og han la på seg 16 kilo, det likte jeg. Så kommer påsken, kusinen Linda har fått seg kjæreste Helge, og Linda m fam. har feriert alle påskene i samme hus som oss på Narheim. De skulle og på Narheim dette året. Helge og Atle måtte ligge på ett lite rom, Linda hos sine foreldre og jeg inne hos mine. Hver natt gikk vi hver til våre. En sen kveld da jeg gikk for å sove var min mor våken, hun sa at hun likte Atle godt og at hun ga sin velsignelse til at vi kunne gifte oss. Resten av påsken var veldig fin og vi planla forlovelsen til 11.april, uken etter denne påsken. Vi var en hel gjeng som reiste opp, Linda hadde diktet en fin sang, og presis kl 22 gikk vi bort til naboens garasje på Narheim, sa våre løfter og satte på oss ringen. "Din for alltid" Så gikk vi tilbake til gjengen og det ble en stor fest og sangen fra Linda ble sunget igjen og igjen. 

Da vi kom tilbake til byn søkte vi om vielse hos byfogden, ville ikke gifte oss i kirken, syns det var et cirkus, med hvit kjole som symbol for uskyld, og å love for Gud og alle å alltid elske og ære var for meg helt uaktuellt. Vi fikk til svar at vi måtte vente til 22. august. Herlig het for en nedtur, helt til august, vi var da i mai. Sommeren gikk og endelig var det august. Innbydelser var sendt, alt klappet og klart. Da dukket Studenten opp, kom rett inn på hybelen, klar for å hente meg. Hva ?? Men jeg skal jo gifte meg med Atle på lørdag. Atle var ikke verre på det, han innviterte Studenten og Læreren til bryllupet og ba samtidig om de tre kunne dikte en sang til meg på samme melodi som The Sad Night . Det gjorde de. Så kom Billetøren, Jeg ba han hilse på min kommende mann Atle. Billetøren ba om å få snakke med Atle på enmannshånd, og de to snakket alene i over en time, om hva, det vet jeg ikke. Bryllupet var vellykket, jeg hadde på meg århundres korsteste minikjole, var til frisør, plukket blomstene selv, nydelige duftende roser fra hagen vår på hytten på Steinestø, 30 røde, 3 gule. Nu var vi gift. 
Min mor observerte like etter at min venninde Inger som bodde i 3, etg fremdeles, var sammen med en marinegast, at de gikk omslynget hjem. Dette syns hun var helt forferdelig og ringte til Ingers mor og sa det. Dagen etter sto moren på trappen til min mor og sa: Jeg takker deg for du ga meg beskjed om at Inger går med en marinegast, men jeg kan si til deg at Atle har overnattet på hyblene i lang tid, leenge før de var gift..  Hva svarte min mor til det da?. Ja, det vet jeg vel. haha( Og det visste hun ikke, hun bare latet som. Stolt som hun var!)
Vel dette var The Story about Atle and Me,  meget forkortet.

Her er vi nygft, med mine foreldre i hagen i Villaveien.
Den gang huset var lysegrønt.

Og her bor vi fremdeles, Atlefaren og jeg.
Sammen med min datter Margareth og barna
Malin og Yasmin.


Hilsen Turid